Hva er allergi?

Allergi er en overfølsomhetsreaksjon som oppstår når kroppens immunsystem prøver å forsvare deg mot stoffer som i utgangspunktet er ufarlige.¹ Det kan dreie seg om pollen, husstøvmidd, mugg, kjæledyr, mat, insektsstikk eller en bestemt medisin, og symptomene henger delvis sammen med hvordan du kom i kontakt med det som utløste reaksjonen.¹

Visste du at mer enn 40 prosent av befolkningen vil få en allergisk reaksjon én eller flere ganger i løpet av livet?² I tillegg er det anslått at ca. én million nordmenn er rammet av pollenallergi.² Allergi kan oppstå i alle aldre. Noen utvikler allergi som spedbarn eller i løpet av barndommen, mens andre får symptomer som voksne.⁴

Den grunnleggende årsaken til allergi, er at kroppens immunsystem overreagerer på det som finnes naturlig i omgivelsene.¹ Det produserer antistoffer for å overvåke for eksempel pollen, og utløser kroppens forsvar for å bekjempe det som om det var farlige, invaderende bakterier.¹

Stoff som kan utløse allergi, kalles allergener.¹ Slik fungerer det:¹ 

1. Første kontakt: Immunsystemet oppdager det som oppfattes som en trussel og produserer antistoffer av typen Immunglobulin E (IgE) som er spesielt rettet mot det aktuelle stoffet. Nå er du det som kalles sensibilisert.
2. Ny kontakt: Antistoffene oppdager stoffet på ny, noe som kan utløse en allergisk reaksjon. Hvis dette skjer, er du allergisk.
3. Allergisk reaksjon: Antistoffene ber andre celler om å frigjøre histamin for å kvitte seg med allergenet, for eksempel ved hjelp av ekstra slim (forestill deg en rennende nese), kløe eller fordøyelsessymptomer.

Noen faktorer øker risikoen for å få allergier. Andre påvirker tidspunktet for når symptomene sannsynligvis vil være mest plagsomme; for eksempel kan allergener være sesongbaserte og bare forekomme bestemte tider av året.

Hvem er mest utsatt for å utvikle allergi?

Flere faktorer kan øke risikoen for å utvikle en allergi:

• Å være født inn i en familie med allergier^4,5
• Eksponering for sigarettrøyk, også i livmoren^4,5
• Tidlig introduksjon av morsmelkerstatning og fast føde⁵
• Luftveisinfeksjoner som spedbarn^4,5
• Tidlig eksponering for allergener som husstøvmidd eller pollen⁵
• Trafikkforuresning^4,6
• Det å allerede ha en allergi^4,5

Den familiære koblingen er svært viktig. Barn har 30–50 prosent sjanse for å utvikle allergi hvis mor eller far er allergisk, og 60–80 prosent sjanse i tilfeller der begge foreldre er rammet (dette ifølge studien «Allergies in Children»⁵). Forskere kaller denne arvelige tendensen for atopisk disposisjon.⁴

Når er det allergisesong?

Allergisesongen for deg kan være om våren, sommeren eller høsten hvis du har pollenallergi.⁶Allergener som for det meste befinner seg i hjemmet, som husstøvmidd, kan forårsake symptomer når som helst⁶, selv om det ofte kan bli verre når livet tilbringes mer inne og oppvarmingen skrus på om høsten.⁹

• Trær slipper løs pollen først⁶, ofte før bladene spretter⁷ 
• Tidlig om sommeren er det gresset sin tur ⁶
• Ugress er siste problem ut i pollensesongen. ⁶ På kortere sensommerdager begynner burot⁸ og ambrosia⁹ å blomstre.

Det er selvfølgelig ikke alltid slik, siden pollensesongen kan variere fra år til år avhengig av været og hvor i landet du bor.

Hvilke stoffer forårsaker allergi?

Det er proteiner som utløser allergier.¹ Her er noen eksempler på hvor du finner dem:^1,5 

• Pollen fra trær, gress eller burot
• Husstøvmidd
• Flass fra kjæledyr
• Mugg
• Insektstikk
• Matvarer som nøtter, meieriprodukter og skalldyr

Kan jeg være allergisk mot mer enn én ting?

Ja, det er faktisk ganske vanlig. Over halvparten av de som søker medisinsk hjelp for luftveisallergier er sensibilisert for mer enn ett stoff.¹⁰ Immunsystemet ditt forandrer seg hele livet, noe som betyr at du til enhver tid kan utvikle nye allergier – til og med når du er eldre.¹¹

Hva er kryssallergi?

Uventede symptomer kan vise seg å være en kryssreaksjon, heller enn en ny allergi. Dette skjer når immunsystemet forveksler ulike stoffer som ligner hverandre og dermed utløser en lignende reaksjon.¹² For eksempel er det vanlig at ulike pollentyper kryssreagerer med hverandre, og med noen typer matvarer.¹²

Hvordan kan du skille mellom forkjølelse og allergi?

Det kan være vanskelig, særlig hos barn som ofte får flere forkjølelser enn voksne.¹⁴ Men her er noen av de viktigste forskjellene:

Det er mer sannsynlig at det er allergi hvis … ⁶

• Det oppstår plutselig
• Det er rennende nese med klart sekret
• Øynene er kløende, røde og rennende
• Det oppstår til samme tid hvert år (pollen) eller aldri går helt bort (husstøvmidd, kjæledyr)
• Du kan ha behov for symptomlindrende medikamenter i flere uker eller måneder av gangen

Det er mer sannsynlig at det er en forkjølelse hvis … ¹⁵

• Det bygger seg opp over 2–3 dager
• Snuen er tykk og gulgrønn⁶
• Du har sår hals og hes stemme
• Du har feber (kan forekomme)
• Du har verking og smerter
• Det oppstår når som helst på året, men særlig om høsten og vinteren
• Det vanligvis går over av seg selv innen 14 dager

Når allergi er livstruende: Anafylaksi

Anafylaksi er en alvorlig allergisk reaksjon som påvirker hele kroppen.¹⁸ Tilstanden kan oppstå i løpet av noen minutter eller inntil noen få timer etter kontakt med utløseren, som vanligvis er mat, insektstikk eller medikamenter.¹⁸

Du kan oppleve ett eller flere av disse symptomene:¹⁸ 

• Rød eller blek hud, kløe eller elveblest
• Hevelse i tungen eller halsen
• Svak eller forhøyet puls
• Diaré, kvalme eller oppkast
• Lavt blodtrykk (hypotensjon)
• Innsnevring av luftveiene, som kan føre til pipende pust eller pustevansker
• Svimmelhet eller besvimelse

Anafylaksi er en nødsituasjon, da tilstanden kan være livstruende. Ring ambulanse umiddelbart og bruk en adrenalin autoinjektor (adrenalinpenn) hvis du har fått foreskrevet en.¹⁸ Personer som er definert til å være i risikosonen for alvorlige allergiske reaksjoner bærer som regel med seg to autoinjektorer til enhver tid.¹⁸ Etter bruk av autoinjektor, bør du fortsatt dra til sykehuset, selv om du føler deg bedre. Dette fordi det kan oppstå en forsinket sekundærreaksjon.¹⁸

De vanligste metodene som benyttes ved allergitesting er prikktest og blodprøve.¹ En positiv test betyr at du er sensibilisert for et allergen, men dette er ikke nødvendigvis det samme som å være allergisk. ^1,3 Derfor trenger fastlegen din i tillegg detaljer om symptomene du opplever, og informasjon om din sykehistorie. ^1,3

Ta vår allergitest og få svar. I testen beskriver du hvordan du har det med allergien din og får tips som du kan ta med til legen neste gang du skal diskutere pollenallergien.

Allergi kan behandles på flere måter. Hva slags behandling som er best for deg, henger sammen med symptomer, grad av plager, hvordan du reagerer på behandlingen, og hvilken type behandling du selv ønsker. Fastlegen din kan gi råd om hva slags behandling som er mest aktuell for deg. Under kan du lese mer om tre hovedprinsipper for allergibehandling.

Allergier oppstår som en følge av at immunforsvaret overreagerer på ufarlige stoffer som pollen, husstøvmidd, mugg, noen matvarer og insektstikk/bitt.¹ Luftveisallergi gir forkjølelseslignende symptomer som rennende og tett nese, samt kløende øyne.⁶ Allergi mot mat kan gi fordøyelsesproblemer, men også hudreaksjoner og anafylaksi som er en alvorlig systemisk allergisk reaksjon.⁵ Insektsstikk, lateks og medikamenter kan også utløse anafylaksi, som påvirker hele kroppen og kan være livstruende.¹⁷

Allergi har en arvelig tendens, og det finnes et mønster for hvordan de utvikler seg som kalles den allergiske marsjen.⁴ Det starter ofte med atopisk eksem hos babyer, deretter matallergi, luftveisallergi og til slutt allergisk astma.⁴

Fastlegen din kan foreslå allergitesting som hjelp til å stille en diagnose og informere om behandling. Tre prinsipper for allergibehandling er å unngå allergenet du er allergisk mot, midlertidig symptomlindring og allergivaksinasjon. Å ta kontroll på symptomene kan hindre dem fra å utvikle seg videre.