Hoste og tung pust?
Astma er den vanligste kroniske sykdommen hos barn.1,2 Og som regel kommer den ikke alene. Så mange som 8 av 10 astmatikere har også pollenallergi.3 Man kan få astma uavhengig av alder2, men sykdommen oppstår ofte i barndommen. Barn med allergisk astma får ofte de første symptomene i seksårsalderen.2
På dette tidspunktet har barnet kanskje allerede både eksem og allergi i de øvrige luftveiene (pollenallergi/allergisk rhinitt eller høysnue).2 Faktisk er det sånn at barn med allergiplager som påvirker nesen, har sju ganger høyere risiko for å utvikle astma enn barn uten allergi.4 Det henger sammen med at begge tilstandene påvirker luftveiene til barnet ditt. Gener har også noe å si – det er nemlig langt mer sannsynlig at et barn får astma dersom mor eller far har det.2 Dette gjelder også for allergi.5
Astmaanfall kan være en skremmende opplevelse, både for deg og barnet ditt, særlig fordi barnet kanskje ikke er i stand til å beskrive hva som skjer. Uavhengig av om du eller partneren din har astma, kan det være nyttig med en påminnelse om hvordan astma oppfører seg hos barn. Les videre for å finne ut mer om symptomer, årsaker og behandling, slik at du kan bidra til at barnet ditt har det best mulig.
Astmasymptomer hos barn
Barn med astma har overfølsomme luftveier som lett irriteres.6 Astmaen gjør at luftveiene trekker seg sammen. Økt slimproduksjon kan gi hoste og tett/anstrengt pust. Barn blir ofte forkjølet7, med symptomer som kan minne om astma og allergi – men husk at astma varer mye lengre enn en forkjølelse.2
Astmasymptomer hos barn kan inkludere: 8,9
Hoste: Hosten er ofte verst om natten eller tidlig om morgenen
- Piping i brystet: Pipelyden høres som regel når barnet puster ut
- Tung pust: Anstrengt pust kan kjennetegnes av at huden i nakken til barnet strammer seg, eller at de heiser skuldrene når de prøver å trekke pusten; å puste raskt er et annet tegn
- Tett bryst: Legg merke til at ikke alle barn vet hvordan de skal beskrive denne følelsen, noen kan si at de har vondt i magen
Hvordan barnet ditt opplever astma, kan henge sammen med hvor gammelt barnet er.2 Både symptomer og hva som utløser et astmaanfall kan endre seg. Måten allergi og astmasymptomer oppstår og endrer seg over tid, er kjent som den allergiske marsjen.10
Astma hos små barn
(0–6 år)2
Astma hos små barn
(0–6 år)
Tre av fire som får astma, utvikler sykdommen før skolealder.11 Luftveiene hos små barn er ikke fullt utviklet, noe som gjør dem mer sårbare for luftveisinfeksjoner som bronkitt og forkjølelse. Faktisk er det ofte et virus som først setter i gang et barns astmasymptomer, og som forårsaker tung pust i etterkant. Det kan være vanskelig å diagnostisere astma hos de yngste barna, som kan føre til at den ikke blir behandlet.
Astma hos større barn (7–11 år)2
Astma hos større barn
(7–11 år)
I denne aldersgruppen skyldes astmasymptomene oftere allergi enn et virus. Barnet ditt kan ha få symptomer til vanlig, for så å oppleve en forverring i møte med en eller flere triggere. Mange barn deltar i organisert idrett, noe som kan føre til hoste. Prøv å legge merke til om barnet ditt mister interesse for fysisk aktivitet, inkludert å løpe rundt med vennene sine.
Astma hos ungdom (12–18 år)2
Astma hos ungdom
(12–18 år)
Frem til ungdomsårene er det flest gutter som får astma. Dette jevner seg imidlertid ut i puberteten og deretter er risikoen høyere for jenter. I tillegg til pipende pust og hoste, kan tenåringer oppleve at det strammer seg i brystet. Noen synes det er flaut å måtte bruke inhalator og unngår det derfor helt eller delvis. Det kan gjøre at astma får enda større innvirkning både på skolen og i det sosiale livet ellers.
Det er ganske vanlig at sykdommen varierer mellom gode og dårlige perioder i ungdomsårene.2 Dette kan være midlertidig og astma kan forverre seg igjen senere i livet.2,5
Hva kan utløse astma hos barn?
Allergener som pollen, husstøvmidd, pels/flass fra kjæledyr og mugg er blant de vanligste årsakene til astma hos barn. 6 Luftveiene kan bli betente hele veien fra en tett nese og ned til barnets innsnevrede lunger. Luftveisinfeksjoner er en annen viktig trigger for astma.
Sigarettrøyk,12 eksos12 og sterk lukt (til og med gode, som din favorittparfyme) kan utløse et astmaanfall.13 Det samme kan kald luft og faktorer som forstyrrer barnets pustemønster, som fysisk aktivitet eller til og med hvis barnet ditt ler eller gråter kraftigere enn vanlig.13 Noen ganger er det ikke åpenbart hva som gjør at barn får astma.
Slik kan du kjenne igjen et astmaanfall hos barnet ditt
Et astmaanfall kan bygge seg opp over flere dager eller skje nokså plutselig, og det kan være livstruende. Barnet ditt kan bli sløvt og fortere sliten enn ellers. Noen snakker mindre eller får dårlig matlyst av å bruke ekstra krefter på å puste. Hvis de har en astmainhalator, bruker de den sannsynligvis mer enn vanlig, uten at det hjelper.8
Barn kan få panikk i forbindelse med et astmaanfall, dette kan forverre symptomene.13 Som voksen kan du bidra til å bevare ro og trygghet, selv om du også kan være redd.13 Forsøk å overtale barnet til å sette seg oppreist og bruke inhalatoren som anvist av legen.8,14
Diagnostisering av astma hos barn
Å stille en diagnose er som å legge et puslespill. Legen til barnet ditt vil ha behov for mye forskjellig informasjon. Før legeavtalen kan det være lurt å tenke gjennom spørsmål som:
- Har dere astma eller allergi i familien?2
- Har du registrert et mønster for når barnets symptomer oppstår (tid på året, bestemte steder)?
- Har barnet en allergidiagnose eller symptomer som kan være forårsaket av allergi?
- Bruker barnet ditt faste medisiner eller har dere forsøkt andre hjelpemidler?
- Blir barnet ditt regelmessig utsatt for passiv røyking, høye nivåer av luftforurensing, fukt eller mugg?6,12,13
- Var barnet ekstremt prematurt (født før uke 27), hadde barnet lav fødselsvekt eller ble det forløst ved keisersnitt?
Legen kan avgjøre om barnet har behov for astma- eller allergitest (eller begge deler), hvis dette ikke er blitt gjort tidligere.
Astmatester
Barn under seks år regnes som for små til å ta en lungefunksjonstest11 så her benyttes en annen kartlegging for å kunne stille en astmadiagnose. Legen kan også skrive ut astmamedisin for å undersøke om symptomene bedres ved medisinering.15 Ut over dette inkluderer vanlige astmatester for barn:16
- Pustetest/lungefunksjonstest: Det medisinske navnet på testen er spirometri. Testen går ut på at barnet puster luft inn i et rør som er koblet til et apparat, mens en sensor måler luftmengde og -hastighet.15
- PEF-måling: PEF er en forkortelse for «peak expiratory flow». Denne testen måler også hvor raskt barnet ditt kan puste ut.15 PEF-måleren er et håndholdt, lite apparat som kan benyttes hjemme.16 Måleren kan brukes i noen uker for å få et inntrykk av symptomene over tid. 15,16 Det kan også benyttes av foreldre som hjelp til å håndtere et barns astma.16
- FeNO-test: Denne testen benyttes for å måle nivået av nitrogenoksid i pusten, noe som vil fortelle legen om det er inflammasjon i luftveiene til barnet.15 Testen kan også benyttes for å undersøke om medisinen har ønsket effekt (eller om den benyttes korrekt)17
Allergitesting
Legen din kan foreslå en allergitest som en del av undersøkelsen for å finne ut hva som forårsaker barnets astma. Prikktest og blodprøve er de vanligste metodene for allergitester. Den første går ut på å prikke dråper som inneholder allergener forsiktig inn i huden på barnets arm. En liten, rød hevelse, som et myggstikk, etter 15 minutter, kalles en positiv reaksjon. Dette kan bety at barnet kan ha en allergi i tillegg til astma. Blodprøver kan også bidra til å identifisere allergener kroppen reagerer på. Legen kan forklare mer om resultatene av allergitesten til barnet ditt
Håndtering av astma hos barn
Hvis barnet ditt har fått en astmadiagnose, er neste steg å lage en plan for hvordan dere skal håndtere sykdommen. Dette gjøres i samråd med lege. Dersom barnet er for ungt til å bli involvert, kan de fortsatt vite om at det finnes en plan som kan være til hjelp for alle voksne som passer på dem.19
Tanken bak en slik plan, er å ha all relevant informasjon på ett sted. Den vil vanligvis beskrive:19
- Symptomene barnet normalt kan oppleve, og hva som kjennetegner et astmaanfall
- Hvilke medisiner barnet tar når, og hvordan de voksne skal reagere på ulike faresignaler
- Hvordan man kan unngå faktorer som utløser astma, inkludert allergener og bestemte situasjoner
Det kan være lurt å ta med planen til legeavtaler, for å sikre at den alltid er oppdatert.19
5 praktiske tips for foreldre til barn med astma
-
Hvis barnet har en håndteringsplan for sin astma, kan denne deles med barnehage eller skole. Familiemedlemmer og venners foreldre kan også få en kopi, hvis dere tenker at det er nyttig og hjelpsomt.19
-
Hvis dere har en PEF-måler, lær å bruke denne riktig for å forhindre astmaanfall. Det er ikke alltid en klar sammenheng mellom barnets pust og forverret lungefunksjon.16
-
Tenk gjennom hvordan du kan snake med barnet ditt om astma. Velg ord barnet forstår – kanskje du også kan få hjelp av et av barnets leker/kosedyr?
-
Lag et skjema som hjelper yngre barn å huske når det er tid for å ta medisiner, for eksempel med klistremerker til hjelp. Eldre barn kan eventuelt ha en logg på mobilen sin.19
-
For noen tenåringer kan det være enklere å få råd fra voksne som ikke er foreldrene deres. Oppfordre dem til å snakke med legen sin eller en astmasykepleier. Blant annet er det viktig at de forstår at sigarettrøyk, damping, alkohol og andre rusmidler kan bidra til å forverre astmasymptomene.20
Behandling av astma hos barn
Astmamedisiner og dosering avhenger av faktorer som alder og hva slags symptomer barnet opplever.21 Barn skal aldri ha medisin som er tilpasset voksne.
Noen barn får kun symptomer når de har en forkjølelse, mens andre har hyppigere symptomer. Det finnes ulike typer inhalatormedisiner som kan bidra til forebygging, lindring, eller en kombinasjon. Legen din kan avgjøre hva slags behandling som er riktig for barnet ditt.
Følg alltid legens anvisninger, les pakningsvedlegget og ta vare på det til senere. Medisiner bør alltid lagres på en måte som gjør det enkelt for barnet som trenger dem – og som tar medisiner selv – å få tak i dem, samtidig som de er utenfor rekkevidden til andre barn. Noter deg utløpsdatoen på astmamedisinene og skaff nye doser ved behov.
Å håndtere astma ved å ta kontroll på barnets allergisymptomer
Dersom diagnosen til barnet ditt er allergisk astma, er det viktig å ta kontroll på allergisymptomene også. Å unngå allergener så godt det lar seg gjøre, har vi allerede nevnt i forbindelse med en plan for å håndtere astmasykdommen. En lege kan også gi råd om hvilke allergimedisiner som kan være riktige og nødvendige for å sørge for at barnet har minst mulig plagsomme allergisymptomer. Avhengig av type allergi, grad av symptomer og barnets alder, kan behandlingen dreie seg om symptomlindrende medisiner som f.eks. antihistaminer, eller allergivaksinasjon.22
Symptomlindrende medisiner benyttes for å redusere de allergiske symptomene. Allergivaksinasjon, også kalt allergen immunterapi, behandler den underliggende årsaken til allergien, i tillegg til å redusere symptomene.
Kortversjonen
Barneastma er en alvorlig, kronisk luftveissykdom som kan utløses av allergier, og som kan være arvelig.2 Vanlige symptomer inkluderer vedvarende hoste, pipende pust, pustevansker og tetthet i brystet.8
Det finnes flere astma- og allergitester for barn. Hvis diagnosen er astma, vil du og barnets lege – og eventuelt barnet ditt hvis det er gammelt nok – utarbeide en håndteringsplan for sykdommen.19 Dette hjelper også andre som ivaretar barnet med å håndtere symptomene. Mange har behov for inhalator.21 Ved allergi, kan legen i tillegg også foreslå symptomlindrende medisiner som f.eks. antihistaminer.22 Noen barn vil også få anbefaling om allergivaksinasjon for å redusere symptomene.22
ALK gjør allergivitenskap forståelig og tilgjengelig gjennom en omfattende prosess. Vi benytter oppdaterte og sikre informasjonskilder. Alt innhold blir gjennomgått av medisinske eksperter før vi deler det med deg. Sammen med ALK-redaksjonen streber de etter å være nøyaktige, grundige, tydelige og objektive til enhver tid. I våre redaksjonelle retningslinjer finner du en nøyaktig beskrivelse av hvordan dette blir gjennomført.
ALK gjør allergivitenskap forståelig og tilgjengelig gjennom en omfattende prosess. Vi benytter oppdaterte og sikre informasjonskilder. Alt innhold blir gjennomgått av medisinske eksperter før vi deler det med deg. Sammen med ALK-redaksjonen streber de etter å være nøyaktige, grundige, tydelige og objektive til enhver tid. I våre redaksjonelle retningslinjer finner du en nøyaktig beskrivelse av hvordan dette blir gjennomført.
Referanser:
1. Asher at al. ‘International study of asthma and allergies in childhood (ISAAC): rationale and methods’, The European Respiratory Journal. 1995 Mar, 8(3): pp.483-91. doi: 10.1183/09031936.95.08030483
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7789502/
2. Trivedi M, Denton E. ‘Asthma in Children and Adults—What Are the Differences and What Can They Tell us About Asthma?’, Frontiers in Pediatrics. 2019 June, 7(256). doi: 10.3389/fped.2019.00256
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6603154/
3. Norges Astma- og Allergiforbund, Fakta om pollenallergi, 24.02.2023
https://www.naaf.no/allergi/pollenallergi/fakta-om-pollenallergi
4. Burgess JA, Walters EH, Byrnes GB, et al. Childhood allergic rhinitis predicts asthma incidence and persistence to middle age: a longitudinal study. J Allergy Clin Immunol. 2007;120(4):863-869. doi:10.1016/j.jaci.2007.07.020
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17825896/
5. Chad Z. Allergies in children. Paediatric Child Health 2001;6(8): pp.555- 566.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2805592
6. MedlinePlus. Allergic asthma. Retrieved 2 May 2023
https://medlineplus.gov/genetics/condition/allergic-asthma/
7. Colds in children. Paediatrics & Child Health. October 2005; 10(8):493–495. doi.org/10.1093/pch/10.8.493
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2722603/
8. Asthma and Lung UK. Spotting asthma symptoms in your child. Retrieved 2 May 2023
https://www.asthma.org.uk/advice/child/diagnosis/spotting-symptoms/
9. Global Initiative for Asthma. Global Strategy for Asthma Management and Prevention, 2023.
https://ginasthma.org/2023-gina-main-report/
10. Tsuge M, Ikeda M, Matsumoto N, Yorifuji T, Tsukahara H. Current Insights into Atopic March. Children (Basel). 2021;8(11):1067. Published 2021 Nov 19. doi:10.3390/children8111067
https://www.mdpi.com/2227-9067/8/11/1067
11. Norges Astma- og Allergiforbund, Barn med astma, 27.11.2023
https://www.naaf.no/astma/barn-med-astma
12. Burbank AJ, Peden DB. Assessing the impact of air pollution on childhood asthma morbidity: how, when, and what to do. Curr Opin Allergy Clin Immunol. 2018;18(2):124-131. doi:10.1097/ACI.0000000000000422
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6016370/
13. European Centre for Allergy Research Foundation . Asthma. Retrieved 2 May 2023
https://www.ecarf.org/en/information-portal/allergic-diseases/asthma/
14. Asthma and Lung UK. What to do if your child has an asthma attack. Retrieved 2 May 2023.
https://www.asthmaandlung.org.uk/conditions/asthma/child/asthma-attacks
15. NHS. Asthma – diagnosis. Retrieved 2 May 2023.
https://www.nhs.uk/conditions/asthma/diagnosis/
16. Asthma and Lung UK. Peak flow. Retrieved 2 May 2023
https://www.asthmaandlung.org.uk/symptoms-tests-treatments/tests/peak-flow
17. Asthma and Allergy Foundation of America. FeNO tests to monitor FeNO levels. Retrieved 2 May 2023
https://aafa.org/asthma/asthma-diagnosis/lung-function-tests-diagnose-asthma/feno-tests-to-monitor-feno-levels/
18. Eigenmann P A, Atanaskovic-Markovic M, Hourihane O'B J, Lack G, Lau S, Matricardi P M, Muraro A, Namazova Baranova L, Nieto A,Papadopoulos N G, Réthy L A,Roberts G, Rudzeviciene O,Wahn U, Wickman M,Høst A. Testing children for allergies: why, how, who and when. PAI 18 March 2013
https://doi.org/10.1111/pai.12066.
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/pai.12066
19. Asthma and Lung UK. What is an asthma action plan? Retrieved 2 May 2023
https://www.asthmaandlung.org.uk/conditions/asthma/child/manage/action-plan#what-is-an-asthma-action-plan
20. Asthma and Lung UK. Asthma and young people. Retrieved 2 May 2023
https://www.asthmaandlung.org.uk/conditions/asthma/manage/asthma-young-people
21. Tesse R, Borrelli G, Mongelli G, Mastrorilli V, Cardinale F. Treating Pediatric Asthma According Guidelines. Frontiers in Pediatrics. 2018 August. 6(234) doi: 10.3389/fped.2018.00234
https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fped.2018.00234/full
22. Roberts G, Pfaar O, Akdis A, Ansotegui IJ, Durham SR, Gerth van Wijk R, Halken S, Larenas-Linnemann D, Pawankar R, Pitsios C, Sheikh A, Worm M, Arasi S, Calderon MA, Cingi C, Dhami S, Fauquert JL, Hamelmann E, Hellings P, Jacobsen L, Know EF, Lin SY, Maggina P, Mösges R, Oude Elberink JNG, Pajno GB, Pastorello EA, Penagos M, Rotiroti G, Schmidt-Weber CB, Timmermans F, Tsilochristou O, Varga E-M, Wilkinson JN, Williams A, Zhang L, Agache I, Angier E, Fernandez-Rivas M, Jutel M, Lau S, van Ree R, Ryan D, Sturm GJ, Muraro A. European Journal of Allergy and Clinical Immunology (EAACI) Guidelines on Allergen Immunotherapy. Allergic rhinoconjunctivitis. 23 September 2017. doi.org/10.1111/all.13317
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/all.13317