Allergiske reaksjoner
Kryssallergi oppstår når de allergifremkallende stoffene ligner andre stoffer. Når immunsystemet ditt ikke klarer å skille mellom stoffene du er allergisk mot og proteinene som ligner, vil du få en kryssreaksjon. Kryssallergi ved inntak av mat kalles også pollenrelatert matallergi og oralt allergisyndrom (OAS).
De allergifremkallende stoffene i pollen ligner på proteiner som finnes i noen typer frukt, nøtter og grønnsaker. På grunn av dette opplever personer med pollenallergi ofte allergisymptomer ved inntak av enkelte matvarer. Tilstanden er ganske vanlig ved pollenallergi, og særlig hvis du har bjørkepollenallergi. Faktisk reagerer omkring 70 prosent av alle som er allergiske mot bjørkepollen på proteiner i maten de spiser.1
Symptomer ved kryssallergi
Kryssallergier gir vanligvis mildere symptomer enn primærallergier.2 Symptomer ved pollenrelatert matallergi oppstår ofte etter få minutter etter inntak av mat, og blir ofte bedre av seg selv i løpet av en halvtime.2 Dette skyldes at stoffene som forårsaker kryssallergier brytes raskt ned i magesekk og tarmer.
De fleste symptomer ved matrelatert kryssallergi omfatter kløe og hevelser i munn og svelg:4
- Kløe/prikking i munn og/eller gane
- Kløe på lepper
- Kløe i halsen
- Kløe i øret
- Hevelse i lepper, tunge, hals og gane
Mer sjeldne symptomer er elveblest (utslett/kløe), plager med at øyne og nese klør og renner, forverring av astma og magebesvær/kvalme.4 Noen personer merker kun symptomer i pollensesongen, mens andre vil merke dem hele året.4
Allergisymptomer fra pollenallergi er som regel andre enn symptomene som oppleves ved pollenrelatert matallergi.
Vanlige kryssreaksjoner ved pollenallergi
Kryssallergi er blant de vanligste årsakene til matallergi hos voksne2. Selv om kryssallergi som regel ikke gir alvorlige symptomer, kan kjennskap til aktuelle kryssreaksjoner bidra til at du slipper ubehaget som kan oppstå ved allergisymptomer.
Det er store individuelle forskjeller når det kommer til hvilke typer matvarer som gir symptomer, og hvordan man reagerer. Det er derfor viktig å prøve seg fram, heller enn å kutte ut matvarer du ikke vet om du vil reagere på.2
Under finner du en oversikt2, 4 over vanlige kryssreaksjoner mellom pollen og mat:
Allergi mot bjørkepollen
Personer med or- eller hasselallergi kan reagere på de samme stoffene.
Eple · Pære · Nøtter (hasselnøtt, paranøtt, valnøtt, muskatnøtt) · Mandler · Peanøtt · Gulrot (rå) · Potet (rå) · Steinfrukt (kirsebær, morell, plomme, aprikos, fersken, nektarin) · Kiwi · Sharonfrukt · Jackfrukt · Stjernefrukt · Jordbær · Bringebær · Bjørnebær · Soya · Selleri
Allergi mot gresspollen (timotei)
Hvete, bygg, rug, havre og andre kornslag · Potet · Melon · Belgfrukter (peanøtter, bønner, erter, linser) · Paprika · Soya · Tomat · Gulrot
Allergi mot burot
Selleri · Gulrot · Fenikkel/fenikkelfrø · Persille · Dill · Anis · Koriander · Karri · Purreløk, løk, hvitløk · Honning · Mango · Paprika · Druer · Sennep · Andre krydder
Tips som kan redusere kryssreaksjoner ved pollenallergi
Varmebehandle mat: Matrelatert kryssallergi oppstår når proteiner i matvarer ligner på proteinene i den typen pollen du er allergisk mot. Disse proteinene (allergenene) endrer seg når de blir varmebehandlet.2 Dette gjør at mange kan spise for eksempel eplekake eller eplemos/syltetøy, selv om de reagerer på rå epler. Et tips er å behandle fruktbiter, f.eks. eple, pære eller nektarin, på høyeste effekt i mikrobølgeovn i ett minutt. De fleste tåler også kokte gulrøtter og poteter.
NB! Dette tipset hjelper dessverre ikke for nøtter. Merk også at personer med burotallergi kan reagere på både rå og varmebehandlet selleri.2
Skrelle frukt: Fruktskall inneholder ofte mer allergener enn selve fruktkjøttet.2 Noen kan spise epler og annen frukt hvis de skreller dem og legger dem i romtemperatur en stund. Det er også forskjell mellom eplesorter når det kommer til hvordan folk reagerer.4 En pilotstudie i 2016 viste at gamle og gjerne sure eplesorter tåles bedre av personer som reagerer på allergener i epler.3
Utredning av kryssallergi
Ved allergiske reaksjoner/symptomer på allergi, kan det være aktuelt å ta en tur til fastlegen for undersøkelse og veiledning. For personer som allerede har påvist pollenallergi, og som får symptomer ved inntak av matvarer som kryssreagerer med pollen, kan diagnosen som regel stilles på grunnlag av sykehistorien.
I utredning av pollenallergi er det vanlig å ta en allergitest som viser hvilke allergifremkallende stoff en person er sensibilisert for. Det er viktig å vite at å være sensibilisert ikke er det samme som å være allergisk.5 Dersom en allergitest viser positivt utslag på for eksempel peanøtter, uten at du får symptomer av å spise peanøtter eller matvarer som inneholder dette, er du ikke allergisk. Det er symptomene som utgjør grunnlaget for diagnose og eventuell behandling.6
Kan kryssallergi behandles?
Dersom du har ufarlige kryssreaksjoner på en eller flere matvarer, vil mange få råd om selv å vurdere om de vil spise den aktuelle matvaren eller ikke.2 Dersom du opplever sterkt ubehag ved å innta visse typer frukt og grønnsaker, kan det være en løsning å unngå dem.
Det går an å prøve symptomlindrende allergimedisin (antihistamin) ved kryssreaksjoner, men effekten er usikker.2
Uavhengig av kryssreaksjoner er det viktig å sørge for at pollenallergi er godt behandlet. Behandling kan gi færre plagsomme symptomer i pollensesongen. Ubehandlet pollenallergi kan utvikle seg til allergisk utløst astma.7
FAQ: Vanlige spørsmål og svar om kryssreaksjoner
Hva er en kryssreaksjon (allergi)?
Kryssallergi betyr at du reagerer på stoffer som ligner på proteiner du er allergisk mot. Folk som er allergiske mot bjørkepollen, kan for eksempel reagere på andre trær, som salix, ask, eik, or og hassel.8 Det er også ganske vanlig at personer med pollenallergi reagerer på enkelte matvarer som inneholder lignende typer stoffer, blant annet en del nøtter, frukt og grønnsaker.4
Hvem får kryssallergi?
Mange pollenallergikere, og særlig personer som er allergiske mot pollen fra bjørk, opplever kryssallergi. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund er forekomsten av pollenrelatert matallergi økende.2
Kryssreaksjoner ved inntak av mat oppstår vanligvis blant ungdommer og voksne.2
Hvordan kan jeg finne ut om jeg har kryssallergi?
En lege kan vurdere sykehistorien din for å stille diagnoser knyttet til allergi og kryssreaksjoner. Hvilke symptomer du opplever når du spiser enkelte matvarer er viktig å fortelle legen din om.
Hva hjelper mot kryssallergi?
For noen hjelper det å varmebehandle matvarene som gir symptomer.4 Noen opplever også at kryssreaksjoner kun oppstår når det er pollensesong. Hva som gir best effekt, vil være individuelt. Når det kommer til å utelate matvarer fra kostholdet, bør du kun unngå matvarene som gir symptomer.
Er kryssallergi farlig?
De fleste får kun milde symptomer av kryssallergi, som kløe i munn og svelg.4 Selv om de fleste får milde og ufarlige symptomer, kan det noen ganger være nødvendig med legehjelp.4
Det er viktig å skille mellom kryssreaksjoner og alvorlig matvareallergi. Noen personer reagerer selv på små mengder av det stoffet de ikke tåler, og for disse kan konsekvensen være livstruende.9
ALK gjør allergivitenskap forståelig og tilgjengelig gjennom en omfattende prosess. Vi benytter oppdaterte og sikre informasjonskilder. Alt innhold blir gjennomgått av medisinske eksperter før vi deler det med deg. Sammen med ALK-redaksjonen streber de etter å være nøyaktige, grundige, tydelige og objektive til enhver tid. I våre redaksjonelle retningslinjer finner du en nøyaktig beskrivelse av hvordan dette blir gjennomført.
Referanser:
1. Norsk Helseinformatikk, kryssallergi, 22.03.2023
https://nhi.no/sykdommer/allergi/matvareallergi-og-intoleranse-kostrad/frukt-og-bar/
2. Norges Astma- og Allergiforbund, kryssallergi, 22.03.2023
https://www.naaf.no/allergi/matallergi/kryssallergi
3. European Centre for Allergy Research Foundation (ECARF), 22.03.2023
https://www.ecarf.org/en/when-the-body-confuses-apple-and-birch-the-result-is-cross-reactivity/
4. Matportalen, Folkehelseinstituttet, 22.03.2023
https://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/allergikere/pollenallergikere_kan_reagere_paa_mat
5. Folkehelseinstituttet, 08.12.2022
https://www.fhi.no/fp/folkesykdommer/astma-og-allergi/allergi---matallergi-luftveisallerg/
6. Store medisinske leksikon, pollenallergi, 20.12.2022
https://sml.snl.no/pollenallergi
7. Norges Astma- og Allergiforbund, 5 tegn, 16.02.2023
https://www.naaf.no/allergi/pollenallergi/fem-tegn-pa-pollenallergi
8. Lommelegen, 23.03.2023
https://www.lommelegen.no/allergi/pollenallergi/artikkel/pollenallergi-or-og-hassel/69603039
9. Matportalen, Folkehelseinstituttet, allergi, 22.03.2023
https://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/allergikere/