Spørsmål og svar om pollenallergi

Immunforsvarets oppgave er å beskytte kroppen mot bakterier, virus, sopp og parasitter. Hos noen reagerer immunforsvaret på stoffer som normalt er ufarlige. Det er det som kalles allergi.

Dessverre vet vi ikke hvorfor noen blir allergiske, men vi vet at arv har betydning og øker risikoen for allergi. Det er vanlig at flere i samme familie har pollenallergi. Plagene begynner ofte i skolealder eller hos unge voksne, og de avtar ofte når man blir middelaldrende.

Pollensesongen kan deles inn i tre perioder: Først kommer våren og da blomstrer løvtrærne, deretter kommer sommeren med gresspollen, til slutt kommer sensommeren/høsten, som er burotsesong.

Én av fire nordmenn lider av pollenallergi, som gir plager i øyne og luftveier. Det vanligste er å være allergisk mot bjørkepollen og gresspollen.

Bjørkepollenallergi er en av de vanligste allergiene i Norge. Sesongen er kort og intens, men mange med bjørkepollenallergi får også plager av pollen fra andre løvtrær, for eksempel or og hassel, som blomstrer tidligere enn bjørk.

Det er avhengig av hvor i landet du bor. Pollensesongen strekker seg fra midt i mars i sør til juni i nord. Hvis du har bjørkepollenallergi, vil du ofte også være overfølsom for or og hassel. De blomstrer tidligere, og av og til kan or- og hasselpollen forekomme allerede i januar og februar.

De fleste gressarter blomstrer når det er høysommer og slipper fra seg pollen på moderat eller høyt nivå. Kraftigst er spredningen på varme, tørre dager med svak vind. Hvis du reagerer på én type gresspollen, er du sannsynligvis overfølsom overfor flere.

Hvis du har kryssallergi, reagerer du på stoffer som ligner det stoffet du er allergisk mot. Det skyldes at immunsystemet ikke klarer å skille mellom stoffer du er allergisk mot og andre stoffer. Ved pollenallergi er det vanlig å få kryssallergi. Aller vanligst er det ved bjørkepollenallergi. Risikoen for kryssallergi øker hvis man er allergisk overfor flere pollenarter, for eksempel bjørk og gress, og hvis man har kraftig allergi.

De vanligste symptomene ved pollenallergi (også kalt høysnue) er øye- og neseplager. Allergi forårsaker også tretthet, noe som kan være veldig belastende. Det spiller ingen rolle om du er allergisk mot trepollen eller gresspollen – symptomene er de samme.

Du har allergi fordi kroppens immunsystem tolker et bestemt stoff (allergen), for eksempel pollen, som skadelig for kroppen. Kroppen din tar feil, for pollen er ikke skadelig. Men fordi kroppen tror at pollen er skadelig, starter en forsvarsreaksjon som setter i gang utskilling av histamin hver gang du utsettes for pollen. Det er da du får allergiske symptomer.

De øvre og nedre luftveiene er forbundet (nesen og lungene). En betennelse forårsaket av en allergisk reaksjon i nesen kan spre seg ned til lungene og forårsake astma.

Gjentatt nysing samt tett og rennende nese kan være symptomer på pollenallergi. I tillegg har barnet kanskje røde øyne som renner og klør? Dette er symptomer som ligner det man har ved en vanlig forkjølelse, og det er lett å ta feil og tro at barnet er forkjølt. Hvis symptomene ikke gir seg og blir verre visse deler av året, kan det være tegn på allergi.

Det første rådet er ofte å unngå det du er allergisk mot. Det er dessverre nesten umulig å unngå pollen. Allergi kan behandles på forskjellige måter, avhengig av alvorlighetsgrad. Det finnes allergimedisiner som lindrer symptomer (både reseptbelagte og reseptfrie). Ved kraftigere pollenallergi brukes også allergivaksinasjon. Det lindrer symptomer men behandler også grunnårsaken til allergien.

Symptomlindrende medisin finnes i ulike former – tabletter, nesespray og øyedråper. Ved mild allergi er antihistamintabletter en av de vanligste allergimedisinene folk prøver. Antihistaminer pleier å lindre symptomer som tett nese, rennende nese, nysing og kløe i nese og øyne. Hvis behandling med antihistamin ikke er tilstrekkelig, finnes det også nesespray med kortison. Er ikke det heller nok, kan man bruke kortisontabletter.

En del antihistaminer kan av og til forårsake tretthet, døsighet og hodepine. Nesespray og øyedråper med antihistaminer kan av og til irritere slimhinnene når du tar medisinen, men ellers er det uvanlig å få bivirkninger av moderne antihistaminer. De fleste av dem regnes som sikre både når man er gravid og ammer. Hvis du får bivirkninger eller ikke blir symptomfri av antihistaminene dine, er det viktig at du snakker med legen om andre alternativer. Alle reagerer forskjellig på forskjellige medisiner, og selv om du ikke blir bra av én type, er det godt mulig at du kan få hjelp av annen behandling.

Nesespray med kortison (nasale steroider) blir ofte brukt hvis antihistaminer ikke er tilstrekkelig for å lindre allergisymptomer. En ulempe med kortison er at det tar tid før effekten blir merkbar. Kortison må også tas regelmessig. Den vanligste bivirkningen av nesespray med kortison er neseblod. Fordelen er at medisinen bare virker lokalt, uten å påvirke resten av kroppen. Ved kraftig allergi kan kortison også gis som tabletter, men påvirker da hele kroppen, med økt risiko for bivirkninger. Tidligere ble også injeksjoner med kortison benyttet, men det anbefales ikke lenger på grunn av langsiktige bivirkninger.

Det er en behandling som gradvis "omprogrammerer" ditt immunforsvar slik at det ikke reagerer på det du er allergisk mot. Det gjør at allergien reduseres eller i beste fall forsvinner helt.

Vanlige symptomlindrende allergilegemidler behandler bare symptomene. Allergivaksinasjon behandler årsaken til allergien og gjør det mulig å redusere omfanget av allergisymptomene og av og til bli fullstendig fri for symptomer.