Prikktest og allergidiagnose

Prikktest er en av testmetodene som kan benyttes når en lege skal stille en korrekt allergidiagnose. Ved allergi får noen bestemte og tydelige symptomer når de blir utsatt for stoff kroppen deres reagerer på slik som pollen. Andre opplever mer diffuse plager, og er usikre på hva som forårsaker dem.

Legen kan hjelpe deg å diagnostisere allergien gjennom å stille spørsmål om allergisymptomer og hva som utløser dem, i tillegg til undersøkelse og vurdering av sykdomshistorien din. Selv om symptomene i seg selv kan være nok til å stille en diagnose, er det vanlig å ta allergitest i tillegg.

Det finnes flere ulike allergitester. Målet med slike tester er å finne ut nøyaktig hva som forårsaker allergien. Dersom du har en allergidiagnose, kan lege eller allergispesialist anbefale videre oppfølging og behandling av allergien din.

En vanlig allergitest er å ta en prikktest på huden. I filmen under kan du se hvordan en slik allergitest gjennomføres.

Testen gjennomføres hos helsepersonell. Den er rask og du får resultatet i løpet av 15 minutter.

Som et alternativ til prikktest kan legen kan velge å ta en blodprøve for å finne ut om du har allergi. En blodprøve kan også benyttes for å bekrefte resultatet av en prikktest. Blodprøven sendes til et laboratorium, og legen mottar resultatet i løpet av noen dager.

Akkurat som ved en prikktest er hensikten med blodprøven å finne ut hvilke allergen (stoff) du er allergisk mot.

Hvis du er allergisk, vil kroppen din forsvare seg ved å produsere antistoffer (IgE) når den blir utsatt for et allergen. Blodprøven benyttes for å måle mengden IgE-antistoff i blodet ditt¹. Hvis nivået er høyt og stemmer med allergisymptomene dine, er allergidiagnosen styrket.

Noen medisiner, som for eksempel antihistaminer, påvirker resultatet av en prikktest. For pasienter som bruker slike legemidler, eller dersom det er andre årsaker som gjør at en prikktest ikke anbefales, kan legen velge å ta blodprøve istedenfor.

Antistoffene som forårsaker en allergisk reaksjon kalles immunoglobulin E (IgE). Det er disse som gir deg symptomer som tett nese, kløende øyne og nysing ved allergi. Selv om du benytter symptomlindrende medisiner som antihistamin, kan man fortsatt benytte blodprøve til å måle mengden antistoffer i blodet.  

En allergitest/prikktest benyttes til å avkrefte eller bekrefte mistanke om allergi og må alltid ses i sammenheng med symptomene dine. En allergitest kan vise reaksjon uten at du som pasient har symptomer på allergi. Dersom du ikke har noen reaksjon på prikktesten, er det imidlertid usannsynlig at du er allergisk².  

På grunn av dette er det viktig at allergidiagnosen stilles på grunnlag av symptombildet og sykehistorien din, i tillegg til resultatet fra allergitesten.

Symptomene du opplever kan med fordel noteres ned i en symptomdagbok. Disse notatene kan du ta med til legen som hjelp og huskeliste når du skal undersøkes for allergi.

De aller fleste opplever at en prikktest er rask, enkel og smertefri. Det kan være greit å vite at lansetten som brukes for å prikke gjennom dråpene med allergener ikke stikkes gjennom huden³. Dersom du får en allergisk reaksjon på ett eller flere allergener kan du kjenne at det klør på huden, noe som kan oppleves ubehagelig.

Den siste uken (7 dager) før du skal ta en prikktest, er det viktig at du ikke tar allergitabletter som inneholder antihistamin⁴. Dette er fordi antihistaminer vil påvirke resultatet av testen. Dersom du bruker kortisonkrem, må denne ikke smøres på underarmene de tre siste dagene før du skal ta testen⁵. Samme dag som prikktesten tas må du også unngå å smøre kroppsolje eller fuktighetskrem på armene⁶.

Selv om de to ordene ligner hverandre, beskriver de to ulike prosesser. Sensibilisering er når kroppen utvikler en allergisk immunrespons mot et allergen⁸. Hyposensibilisering er en type allergibehandling der pasienten tilføres en dose av det stoffet (allergenet) man er allergisk mot over tid, med mål om å øke toleransen. Hyposensibilisering kalles også allergivaksinasjon.

Først av alt: Du er ikke alene. Faktisk får mer enn 40 prosent av den norske befolkningen allergiske reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet⁹. Pollenallergi er den vanligste formen for allergi¹⁰.

Riktig og tilstrekkelig behandling er viktig ved allergi. Mange pasienter med allergi får ikke god nok behandling¹¹. Dette kan føre til redusert livskvalitet, i tillegg til at allergien kan utvikle seg til astma¹².

Det finnes flere typer allergibehandling som kan dempe eller fjerne symptomene, slik at du kan leve med færrest mulig plager.