Allergitest med blodprøve

Blodprøver kan benyttes i diagnostisering av allergi. Dersom du mistenker at du er allergisk mot pollen eller andre stoffer, er det flere tegn du kan se etter. Symptomer som hyppig nysing, kløende eller rennende øyne og tett nese er noe mange med høysnue opplever. Men hvordan kan du vite det helt sikkert? Legeundersøkelse og allergitest (f.eks. blodprøve eller prikktest) er veien å gå for å få diagnose og behandling.

Blodprøve er en av testmetodene som benyttes for å avdekke allergi. En blodprøve alene er imidlertid ikke nok til å stille en allergidiagnose. Samtale og undersøkelse hos legen er nødvendig for å finne ut om det er allergi som er årsaken til symptomene dine¹.

Allergitesten gjennomføres på samme måte som andre blodprøver: En liten mengde av blodet ditt blir sendt til et laboratorium for analyse. Her undersøkes det om du har antistoffer av typen immunoglobulin E (IgE) i blodet ditt². Resultatet er som regel klart i løpet av noen dager og legen din kan hjelpe deg med neste steg.

En allergitest/blodprøve kan bidra til å bekrefte at du har allergi og gi mer informasjon om hvilke stoffer du kan være allergisk mot.  

• Sensibilisering: Blodprøven viser om du er sensibilisert – altså om du har en immunrespons på ett eller flere allergener. Sensibilisering er det første trinnet i å utvikle allergi, men å være sensibilisert behøver ikke bety at du får en allergisk reaksjon³.
• Antistoffer: Blodprøven måler nivået av IgE-antistoffer i blodet⁴. Det går an å måle mengden antistoffer mot spesifikke allergen, som for eksempel pollen og husstøvmidd. Hvis nivået av antistoffer er høyt, karakteriseres testen din som positiv⁵.

Blodprøven forteller altså om hvilke stoffer kroppen tror den kommer til å reagere på. Dette kan være en viktig pekepinn for en allergidiagnose, men diagnosen allergi kan du først få dersom antistoffene reagerer med allergenet på en måte som gir deg allergisymptomer.

Sykehistorien din er avgjørende for om legen anbefaler deg å ta en allergitest. Så mange som en million nordmenn opplever plager fra pollenallergi⁶. Symptomene kan ha negativ påvirkning på søvn, sosialt liv og produktivitet⁷, i tillegg til å hindre deg fra å delta i aktiviteter utendørs deler av året.

Fastlegekontoret sender blodprøven din til analyse hos et laboratorium. Prøvesvaret kommer som regel etter få dager og ved å logge inn på Helsenorge kan du se resultatet ditt. Alternativt vil fastlegen din ta kontakt med deg.

Mens noen vil synes det er enkelt å tolke prøvesvaret, kan andre finne rapporten forvirrende. Fastlegen din kan gjennomgå prøvesvaret med deg og forklare hva det innebærer.

Positivt svar: Dersom nivået av antistoffer mot et allergen er høyere enn 0,35 kiloenheter per liter, har du testet positivt for allergi⁸. Hvis dette allergenet også gir deg allergisymptomer er det sannsynlig at du er allergisk. Fastlegen kan gi råd og veiledning om neste steg. Riktig diagnose er viktig for å få tilstrekkelig og riktig behandling.

Negativt svar: Lavere nivåer at antistoffer (under 0,35 kiloenheter per liter) betyr at du har testet negativt på det spesifikke allergenet⁹. Dersom du opplever at du har allergisymptomer til tross for et negativt prøvesvar, bør du kontakte lege eller allergispesialist for videre oppfølging.

I videoen under kan du lære mer om hvordan du kan tolke prøvesvaret ditt:

Det finnes flere typer allergitester. Fastlegen eller en allergispesialist gir råd om det er blodprøve eller prikktest som vil være best egnet for å finne ut hvilke allergen (stoff) du eller barnet ditt kan være allergisk mot.

Grunnlaget for en allergidiagnose er pasientens sykehistorie. Hva du reagerer på, hvordan du reagerer og når symptomene oppstår, er viktig informasjon som fastlegen vil benytte i sin vurdering.

Uavhengig av hva slags allergitest som benyttes, er hensikten å finne ut hvilke allergener du kan være allergisk mot.

Ingen allergitester er 100 prosent nøyaktige. Likevel kan en allergitest benyttes til å styrke eller støtte en allergidiagnose – enten ved å vurdere personens reaksjon på allergener påført huden (prikktest), eller gjennom å påvise spesifikke IgE-antistoffer i blodet (blodprøve). Sammen med legens vurdering av symptomene og sykehistorien din, benyttes slike tester til å sette en korrekt diagnose.

Allergi oppstår når immunsystemet til kroppen reagerer på stoffer som i utgangspunktet er helt ufarlige, kalt allergener. Når et allergen, for eksempel gresspollen, reagerer med kroppens forsvarssystem (IgE antistoffer), frigjør cellene stoff som kan gi svært plagsomme symptomer.

Omtrent fire av ti personer opplever å ha symptomer på allergi i løpet av livet¹⁰, men en allergisk reaksjon kan oppleves svært ulikt fra person til person. Symptomene kan være knapt merkbare for noen og livstruende for andre.

Risikoen for at allergi kan utvikle seg til astma¹¹ gjør det viktig å få riktig diagnose og behandling så tidlig som mulig.